Wien bridge oscillator
![]() |
Figuren viser prinsippet for en sinusoscillator. Kretsen består av en forsterker med Av = 1 + R1 / R2 og en positiv tilbakekobling Z1 og Z2. Den positive tilbakekoblingen har overføringsfunksjonen (transferfunksjonen): vx / vo = b = Z2 / (Z1 + Z2) = wRC / [3wRC - j(1 - (wRC)2)] Dersom sløyfeforsterkningen (fra utgang tilbake til utgang) skal være 1, må følgende betingelser være oppfylt: 1) wRC = 1 (fordi b må være reell), dette gir b = 1/3 2) Av = 3, som gir b Av = 1 |
wRC = 1 gir f = 1 / (2pRC). Dette
er frekvensen oscillatoren vil svinge med.
Av = 3 = 1 + R1 / R2 , gir R1 = 2R2
Teoretisk skal spenningsforsterkningen Av være 3. Imidlertid er det vanskelig å holde denne forsterkningen stabil hele tiden, den vil noen ganger være litt større enn 3 og noen ganger litt mindre. Dersom forsterkningen er større enn 3, vil utgangssignalet stadig vokse og vi får klipping. Dersom forsterkningen er litt mindre enn 3, vil signalet stadig avta og dø ut. Vi må sørge for å regulere forsterkningen slik at utgangssignalet hele tiden er stabilt.
![]() |
Kretsen til venstre viser en praktisk løsning som stabiliserer
utgangssignalet. Anta at utgangssignalet er så lavt at zenerdiodene ikke leder: Anta at utgangssignalet vokser og blir så høyt at zenerdiodene leder: |
Koblingen viser at utgangssignalet hverken får lov til å vokse eller avta, dvs. det
holdes stabilt!
Amplituden til utgangsspenningen vil tilsvare omtrent zenerspenningen til zenerdiodene.
Verdien Rx velges.