Arbeidsgruppa for høgskolepedagogikk ved
Høgskolen i Sør-Trøndelag ble opprettet i 1996 og oppløst i 2000. Bildet
nedenfor viser gruppas deltakere.
Fra venstre i bildet:
Leif Ingar Finborud: Gruppas sekretær, førstekonsulent
ved høgskole- administrasjonen. Tidligere erfaring fra NTH, Narvik
ingeniørskole NKI (Den polytekniske høgskolen) og som sensor ved tidligere
pedagogisk utdanning for sivilingeniører (PUFS), NTH.
Petter Brækken: førsteamanuensis ved inst. for elektroteknikk,
AFT. Har lang erfaring med pedagogiske kurs både ved instituttet og som leder
ved PUFS. Har også arbeidd med nettbasert undervisning.
Inger Britt Werge-Olsen: høgskolelærer ved ergoterapeut-
utdanningen, AHS. Erfaring spesielt med alternative undervisningsmetoder som
problembasert læring og kreative arbeidsformer.
Calle Dons: førstekonsulent ved lærerutdanningen. Er en
pedagogisk "ressursperson" som i lang tid har arbeidd med pedagogiske
problemstillinger, bl.a. fra lærerutdanning og grunnskolens praksisfelt.
Kjell Banken: førsteamanuensis ved avdeling for
økonomisk-administrativ utdanning. Har bl.a. arbeidet med
undervisningsmateriell innen fjernundervisning og prosjektrettede
undervisningsopplegg direkte mot bedrifter. Har ikke vært aktiv i gruppa siden
97.
Arbeidsgruppas målsetting :
| Arbeide for å høyne det faglige personalets reelle og formelle
kompetanse gjennom å:
-inspirere og fokusere det faglige personalets bevissthet mot
kvalitetsaspektet ved undervisnings- og læringsprosesser i høgskolen
|
| stimulere til dokumenterbart pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid
ved høgskolen, og medvirke til spredning av resultatene |
| arbeide for å etablere pedagogiske program ved høgskolen |
Arbeidsgruppa har videre arbeidd ut fra følgende mandat:
| fungere som rådgivende forum for rektor og høgskoledirektør når det
gjelder pedagogisk kvalifisering av det faglige personalet |
| formidle erfaringer, ideer og informasjon om FoU- virksomhet innenfor det
høgskolepedagogiske feltet |
| initiere et program for høgskolepedagogikk innenfor høgskolen
|
Høgskolepedagogisk utviklingsarbeid ved HiST
En rask kartlegging ved avdelingene av pågående utviklingsarbeid viste en
betydelig aktivitet innen mange områder, men typisk var at erfaringene fra
dette utviklingsarbeidet i liten grad ble formidlet til andre, og bare i noen
tilfeller forelå det skriftlig dokumentasjon.
En mente at HIST også burde rette søkelyset mot mer grunnleggende problemer
knyttet til "det å undervise" i høgre utdanning i -90 åra. Gruppa
mente at det var behov for en pedagogisk grunnlagsdebatt i høgskolen slik at
ikke de ulike pedagogiske tiltak bare ble sporadiske "krusninger i
overflaten".
Gruppa tok derfor initiativ til, og arbeidde aktivt for å utvikle et tilbud
som kvalifiserer fagpersonalet når det gjelder pedagogikk.
Etter å ha startet opp med et konsentrert innføringskurs med vekt på
kollegaveiledning knyttet til egen undervisningspraksis utviklet gruppa et
komplett fagtilbud "Profesjonsfagenes didaktikk", 5+5 vekttall.
Arbeidet med fagplanen pågikk høsten 1997 og våren 1998, og planen ble lagt
fram og godkjent av høgskolestyret i juni.
Aktiviteter som gruppa har gjennomført:
| Temadag for fagpersonalet sept. 1996 med følgende tema: Læring i
høgre utdanning, problembasert læring, skriving og faglig refleksjon,
ferdighetstrening i profesjonsutdanningene |
| Temadag mai 1997 med tema som: Dagens student - Hvem er Hun ? Det
flerkulturelle mangfoldet i studentmassen. Studentenes motoriske ferdigheter.
"Å forelese, eller etterlese" - metodiske og didaktiske perspektiver
på storgruppeundervisning. |
| Høgskolepedagogisk innføringskurs over 3 dager, gjennomført
første gang des. 1996, siste gang i januar 2000 |
| Modul 1 av det høgskolepedagogiske kurset Profesjonsfagenes
didaktikk ble kjørt våren 98 med knapt 20 deltakere fra ulike avdelinger.
Alle deltakerne gjennomførte innføringskurset. Kurset omfatter 5
helgesamlinger, kollegaveiledning og obligatorisk prosjektoppgave. Modul 1 ble
avsluttet med skriftlig eksamen, som sammen med prosjektoppgaven gir karakter i
modul 1. |
| Modul 2 av
Profesjonsfagenes
didaktikkble kjørt høsten 98 og våren 99. Opplegget omfattet 4
helgesamlinger og en større prosjektoppgave som sammen med en muntlig eksamen
gir karakteren i modul 2.
|
Tiltakene er blitt svært godt mottatt blant fagpersonalet. Smakebiter fra
deltakerkommentarer:
| i høgskolen har det "å være lærer" for lav status i forhold
til det "å være forsker" |
| det eksisterer et enormt behov for å drøfte pedagogiske spørsmål |
| de ulike profesjonsutdanninger har mange felles utfordringer når det
gjelder pedagogikk |
| mange av høgskolens lærere trenger mer kunnskap om læring og
læringsprosesser
|
Noen erfaringer fra de ulike aktiviteter gruppen har satt i gang.
| Det brukes for lite penger på pedagogisk skolering i HIST. Høgskolen i
Oslo satser 10 ganger så mye penger som HIST på pedagogisk skolering av
lærere som ønsker å bli enda bedre. |
| Det snakkes alt for lite i HISTs styrende organer om vår hovedfunksjon,
å levere pedagogisk høyverdig profesjonsutdanning. |
Pedagogisk utvalg
I høgskolestyremøte 13.10.1999 ble "Pedagogisk utvalg" vedtatt
opprettet.
Profesjonsfagenes didaktikk
Første kursenhet i Profesjonsfagenes didaktikk ble kjørt i desember 1996.
Det opprinnelige kursopplegget ble
utviklet og kjørt av Arbeidsgruppa for høgskolepedagogikk og baserer seg på
en kombinasjon av samlinger og fjernundervisning.
Høgskolestyret gjorde i møte 25. mai 2000 følgende vedtak i
sak 39/2000:
Høgskolestyret gir sin tilslutning
til prinsippene i forslaget fra arbeidsgruppe for høgskolepedagogikk i brev av
09.11.99 til rektor.
Det innebærer følgende:
- Nytilsatte i faglig stilling, som ikke har annen pedagogisk utdanning,
skal gjennomføre kurset profesjonsfagenes didaktikk, modul 1, innen en
toårsperiode
- Bestått både modul 1 og 2 dekker de pedagogiske krav for tilsetting som
høgskolelærer
- Kursene som er beregnet for ansatte ved alle avdelingene, organiseres som
et program ved avdeling for lærerutdanning
- Pedagogisk utvalg utgjør et rådgivende fagforum for kursprogrammet, og
skal gi innspill til program og utvikling i samsvar med kursenes målsetting
- Finansiering av kursene skjer ved en sentralt avsatt bevilgning på kr.
100 000.-. I tillegg betaler avdelingen en egenandel for sine deltakere,
slik at en får fullfinansiering av tilbudet.
- Ordningen evalueres og tas opp til ny vurdering innen 01.07.2003.
|